fbpx

Lekedilla er trygt å besøke

Det er trygt å besøke Lekedilla

Tid å lese: ca. 10 min.

Her vil vi presentere en lengre artikkel som omfatter ny forskning og statistikk på smitteveier for Covid-19 og hvordan dette er relevant for Lekedilla.

Dersom man er bekymret for å besøke Lekedilla, er generelt usikker på hvor farlig det er å være i det offentlige rom og ønsker å vite helt konkret hva man bør gjøre for å beskytte seg i denne pandemien så anbefaler vi å lese hele denne artikkelen.

Myndighetenes tiltak 26 oktober 2020

Når myndighetene kom med nye og strengere tiltak den 26 oktober så var det tre hovedområder som ble prioritert i et forsøk på å få kontroll på smitten:

  1. Nattklubber og barer med alkoholservering

Selv om nattklubber og barer på ingen måte har vært sentral i smittespredningen så langt så kan de under de rette forholdene spille en rolle i storstillt spredning. Alkohol senker menneskers vurderingsevner og man bli mer sosial, snakker høyere, tar lettere (nær)kontakt med fremmede og er villig til å ta større risiko. Man kan miste hemninger mot å bevege seg i tette folkemengder hvor folk gjerne snakker høyt eller synger på grunn av høy musikk.

Når man har en situasjon med ukontrollert smittespredning samfunnet vil barer og utesteder (over tid) bli et sannsynlig åsted for superspredereventer hvor mange blir smittet samtidig. Dette skjedde på utestedet Gamla i Oslo på siste åpningsdag før nedstengning, når mange personer var samlet tett, i et lite lokale, med høy musikk. Derfor er utesteder et mål for tiltakene.

  1. Arbeidsinnvandring

I perioden August-September hadde stordelen av nye smitteklustere sitt opphav i importsmitte fra utlandet. Smitten kom til Norge i form av ferieturer eller arbeidsinnvandring, som helt frem til 26 oktober ikke hadde karantene i arbeidstiden, bare på fritiden.

  1. Sosiale nærkontakter

Det er nærliggende å anta at den økte smitten tidlig på høsten kom via utenlandsreisende som introduserte smitten til sitt lokale nettverk. Disse smittet gjerne noen kollegaer, venner eller familiemedlemmer som deretter spredte viruset seg i deres lokale nettverk.

Tidlig på høsten var det så få lokale utbrudd at smittesporing var overkommelig, men på et tidspunkt gikk over til ukontrollert lokal smittespredning hvor smitte i hovedsak foregår lokalt mellom venner og bekjente.

Da smitten har nådd dette stadiet er det viktig for myndighetene å begrense sosial omgang mellom nettopp venner, bekjente og kollegaer.

Dette er grunnen til at offentlige steder som restauranter, idrett eller kulturelle arrangementer ikke er hovedmålet for disse nye tiltakene. Svært lite smittespredning skjer og har skjedd på offentlige steder. Kun 6.6% av alle registrerte smittetilfeller (i Oslo i uke 40-44) kunne spores til offentlige steder (inkludert barer, nattklubber og kollektiv transport). Resten skjedde blant venner, familie og kollegaer i hjemmet, på jobb eller universitet.

Faktiske smitteveier for Covid-19

All relevant forskning og statistikk underbygger at tilnærmet all Covid-19 smittespredning skjer mellom mennesker som kjenner hverandre godt og smitter i all hovedsak på en av to måter:

  1. Direkte berøring

Man har aller størst sjanse for smitte ved håndtrykk, klem, kos og kyss. Som oftest mellom nære venner, nær familie eller kollegaer/klienter.

  1. Dråpesmitte

Den andre store smitteveien er dråpesmitte som i stor grad overføres mellom to nære bekjente som samtaler over lengre tid i tett samvær.

Forskning viser at sjansen for å bli smittet ved 15 minutters samtale på en meters avstand er ca. 12%, mens den synker til under 2% ved to meters avstand.

Dråpesmitte vs. luftsmitte

Grunnen til at smitte i all hovedsak smitter mellom to personer som kjenner hverandre godt ved å berøre hverandre eller tilbringe tid sammen (gjerne i samtale) ligger i dråpesmitte.

Dråpesmitte betyr at for at smitte skal kunne overføres fra en person til en annen så kreves det at en relativt «stor» dose virus må forlate munn/nese til en smittebærer og treffe nøyaktig på slimhinnene til mottaker (munn, nese eller øyne). Som du kanskje har sett så er ikke disse flatene store, så dette er ikke så enkelt for viruset som mange kanskje tror. Heldigvis for viruset, så gir vi det mange muligheter.

Dråper overføres best ved direkte kontakt, fordi store dråper kan lett tilføres egne hender og kinn. Gjennom direkte kontakt (håndtrykk, klem etc.) har viruset en kjempemulighet til å «gjøre et solid kvantehopp» uten å være avhengig av en «lufthopp». Viruset kan treffe direkte på slimhinnene, eller legge seg på f.eks hånden til mottaker, som deretter introduserer viruset til munn eller øyne.

Dersom viruset må bruke ett «lufthopp» blir ting vanskeligere for viruset.

Ved «lufthopp» må viruset ha tre faktorer tilstedet for å ha gode muligheter for lykkes med «hoppet» sitt:

  1. Mengde

En dråpe må som sagt ha tilstrekkelig mengde virus for å kunne starte en infeksjon. For å kunne forlate slimhinnene må munn/nese være engasjert i en aktivitet som gir dråpene mulighet til å komme ut i “friluft”.

Pusting er ikke nok til å slippe ut dråper som kan smitte en annen, men snakking og samtale fungerer bra som exitstrategi for viruset; Roping, sang, nysing og hosting er enda bedre for et virus med ekspansjonsplaner.

Disse munnaktivitetene gir store og fine dråper, som inneholder nok virus og en nok kraft til å forlate munnen på jakt etter en ny vert. Jo lengre denne dråpespredende aktiviteten pågår nært andre, jo bedre er det for viruset.

  1. Avstand

Dråpen må i neste fase finne en ny potensiell vert umiddelbart etter å ha forlatt munnen, fordi tyngdekraften med en gang begynner å dra den nedover mot bakken. Den trenger ikke alltid lande direkte på slimhinnene til mottaker. Det kan være nok å lande på hånden eller i ansiktet. Vår evige trang til å ta oss til ansiktet gjør resten av jobben.

  1. Tid

Selv om en dråpe forlater en munn/nese, så skal den ha hellet med seg for å treffe en mottaker på første forsøk, selv om offeret står aldri så nære. Gjennom mange forsøk og nok tid øker viruset sjansen for å treffe en inntertier.

Disse tre faktorene er grunnen til at smittesporing foregår etter kriteriene om å finne alle NÆRKONTAKTER, man har tilbrakt mer enn 15 MINUTTER sammen med på en avstand mindre enn TO METER eller hatt DIREKTE KONTAKT med.

Covid-19 smitter hovedsakelig IKKE…

Smitteveiene som her beskrives blir av forskning beskrevet som usannsynlige smitteveier. Dette blir underbygget av statistikk over hvem som blir smittet.

Overflater

Smitte via overflater har blitt tilbakevist som en sannsynlig smittevei av både statistikk og forskning. Center for Disease Control sier at overflatesmitte er teoretisk mulig, men lite sannsynlig. Det finnes få konkrete beviselige tilfeller av smitte via overflate.

“The chance of transmission through inanimate surfaces is very small, and only in instances where an infected person coughs or sneezes on the surface, and someone else touches that surface soon after the cough or sneeze (within 1–2 h).” (Emanuel Goldman)

Mange artikler har blitt skrevet om at viruset kan overleve på overflater i dages- og ukesvis under optimale laboratorieforhold, men i praksis er det vanskelig å bli smittet via overflater. En dråpe som lander på en overflate vil raskt miste virusmengde. Selv om man tar på en overflate med en dråpesmitte er sjansen liten for at man klarer får med seg nok virus til å skape en infeksjon.

Forskere har målt nivået av virus på overflater i akuttavdelinger for Covid-19 pasienter og hatt problemer med å finne store nok virusdoser til å effektivt smitte ett annet menneske.

I tilfeller hvor overflate blir sannsynliggjort som en mulig smittevei vil man ofte se at situasjonen hvor smitte oppsto like gjerne kan forklares med dråpesmitte eller direkte kontakt. Et godt eksempel på dette var VGs oppslag om overflatesmitte i Trondheim (se referanser for link).

Luftbåren smitte

I forskningen skiller man mellom dråpesmitte og luftbåren smitte. Dråpesmitte skjer ved at dråper kan sveve i luften, men de er så store at tyngdekraften raskt vil dra den nedover.

Når et virus kan smitte gjennom luftbåren smitte betyr det at mikroskopiske aerosoler bærer en smitteeffektiv mengde virus. Aerosoler er så små at de kan sveve i luften i mange timer etter at den smittede har forlatt rommet eller eventuelt fly over lengre avstander.

Dersom aerosoler og luftbåren smitte er en vanlig smittevei er det nok at en smittebærer puster for å kunne tilføre smitte til luften. For at et virus skal kunne smitte gjennom aerosoler må viruset være så “potent” (smitteeffektivt ved lav konsentrasjon) at ekstremt små mengder virus er nok til å frembringe en infeksjon.

Det er ingen håndfaste bevis for at Covid-19 smitter på denne måten.

Selv om smitte gjennom luft er vanskelig å motbevise så kan man, ved å se på endel kjente fakta om smitte, gjøre en sansynlig analyse på hvor viktig denne er som smittevei for Covid-19:

Vi vet at en gjennomsnittelig smittebærer av Covid-19 er symptomfri, men smitteaktiv i 5 dager (inkubasjonstid). Likevel smitter han/hun i snitt bare 2.3 personer, og det er under forhold hvor samfunnet ikke praktiserer noen sosial distansering eller andre smittedempende tiltak.

Dette er et sterkt bevis for at luftbåren smitte IKKE spiller en stor rolle som smittevei. Hadde smitte kunnet overføres på denne måten ville en mye større andel av smitte foregått mellom fremmede og hver person ville med all sannsynlighet smittet et langt større antall mennesker. 

Et eksempel på et virus som smitter via luftbåren smitte er Meslinger. Meslinger kan smitte et menneske som kommer inn i rommet hvor en smittebærer har vært i mange timer etterpå. Man anslår at opp til 90% av alle mennesker (uten antistoffer i blodet) som er i samme rom vil utvikle sykdom. Dette er langt fra tallene man ser med Covid-19.

I de tilfeller hvor aerosoler blir sannsynliggjort som en mulig smittevei for Covid-19 vil man ofte finne at smitten like gjerne kan ha skjedd via dråpesmitte.

Under enkelte optimle forhold kan dråpesmitte kan «fly» lengre eller holde seg lengre i luften:

  • Innerom, stue, lite møterom etc, med lite/ingen lufting
  • aircondition
  • mange mennesker samlet tett
  • mange samtaler på liten flate

Dersom flere av disse faktorene er til stede kan dråpesmitte få mer “oppdrift”,  holde seg i luften lengre og sveve over lengre avstander.

I situasjoner hvor disse faktorene eksisterer i kombinasjon med munnaktiviteter som produserer mange og større dråper med større utgangshastighet, som ved synging, blåseinstrumenter, roping osv. har man en potensiell superspredersituasjon (utesteder, fotballkamper, kor, korps etc.)

Der finnes lite bevis for at denne type smitte skjer i stor skala, men når de rette elementene er tilstede vil slike “eventer” ha mulighet til å spre smitte til svært mange.

Smitteveier og implikasjoner for Lekedilla

Det er frykt hos mange for å bli smittet av fremmede. Mange er redde for å gå på offentlige steder, kjøpesenter, bussen, treningssenteret eller Lekedilla.

Hvis man tar inn over seg det som er beskrevet i denne artikkelen. Dette er ting vi nå vet om smittespredning av Covid-19. Da får man et klart bilde av hvordan smitte skjer i praksis og det blir enklere å forholde seg til hvordan man kan beskytte seg.

Det er for eksempel svært liten sjanse for å bli smittet av en fremmed på åpne offentlige steder med god plass, hvor man ikke roper eller synger.

Dette er fordi faktorene for overføring av smitte i liten grad er tilstede mellom to fremmede; man snakker ikke sammen og man er ikke nære nok i lang nok tid for at smitte er sannsynlig. Smitte mellom fremmede kan nesten utelukkende skje ved hosting eller nysing.

Hvor mye smitter barn hverandre?

I Oslo Kommune i ukene 40-44 representerte barn under 10 år kun 4.71 % av 2061 smittede (97 tilfeller).

Det har siden i Juni vært poengtert at man ikke tror barn spiller noen stor rolle i smittespredningen. Dette er kontraintuitivt for mange fordi vi ser barn er snørrete, de kan sikle på gulvet, tørke seg i nesa, leke tett på hverandre og være både høyt og lavt.

Likevel tyder alt på at barn i liten grad smitter hverandre. I den grad de blir smittet er det nærliggende å tro at de som regel blir smittet av en nær foresatt og ikke omvendt.

Ved å bruke det man nå har lært om vanlige smitteveier kan man sannsynligjøre hvorfor barn ikke smitter hverandre i stor skala.

Barn har ikke store sosiale nettverk. De forholder seg i all hovedsak til andre barn som de kjenner svært godt. Barn under 10 år leker for det meste med 3-4 faste bestevenner selv om de er i større grupper på skole eller i barnehage.

Denne aldersgruppen er fysisk aktiv, noe man skulle tro ville øke smittespredningen. Hvis men tar en nærmere titt på hvordan smittespredning av Covid-19 foregår, så ser man at barns høye aktivitetsnivå kanskje beskytter dem mot smitte.

Vi vet at smitte som regel skjer mellom to personer som tar på hverandre eller sitter stille i mer enn 15 minutter i tett samtale. Dette er omtrent motsatt av oppførselen til barn under 10 år. Barn sitter ikke fordypet i tette samtaler med hverandre over tid.

De springer rundt… konstant. Smitte får da lite mulighet til å feste seg. De forholder seg til et fåtall barn som de kjenner godt. Når smitte i svært liten grad skjer via overflater så gjør det ikke så mye om de snørrer og griser rundt seg.

Hvordan kan du beskytte deg mot smitte på Lekedilla?

I de få tilfellene hvor mennesker blir smittet mens de oppholder seg i det offentlige rom så er det nærliggende å anta, med alt vi nå vet, at smittekilden med overveldende sannsynlighet er en nærkontakt som man møter eller besøker det offentlige stedet med.

Mange voksne misforstår hvordan begrepene kohort og nærkontakter skal brukes i forhold til deres egen praktisering av sosial distanse. For eksempel gir man et søsken, foreldre eller sin bestevenn(inne) en klem, håndtrykk eller sitter tett og snakker over tid. Det er i disse situasjonene nesten all smitte skjer i samfunnet, mellom deres nærmeste.

Bare barn har kohorter. Voksne skal forholde seg til sosial distanse med ALLE utenfor sin egen husstand, spessielt nære venner, kollegaer og nær familie.

Smitte skjer i liten grad på offentlige steder, fordi den skjer for det meste hjemme hos folk flest. I den grad smitte skjer på ofentlige steder så skjer den på samme måte som den skjer hjemme, via direkte kontakt og tett samvær mellom kjenninger.

Selv om det er mye fokus i media og fra myndighetene om hvor smitte skjer og hvem som smittes, så er dette ganske uvesentlig så lenge man forstår HVORDAN smitte skjer.

Smitte skjer ikke på spesielle steder. Smitte skjer på samme måte overalt.

Covid-19 smitter i all hovedsak;

Mellom TO VOKSNE personer SOM KJENNER HVERANDRE godt (søsken, venner eller kollegaer) via DIREKTE KONTAKT eller SAMTALE som varer i 15 minutter eller mer på UNDER 2 METERS avstand.

For å unngå å bli smittet av Covid-19 så er det tre ting som betyr noe, uansett om du er hjemme, på butikken, på treningsstudio eller i baren:

  1. Aldri ha direkte kontakt med noen utenfor din husstand (inkl. søsken, foreldre etc. som man ikke bor sammen med)
  2. Hold minst 1 meters avstand til alle man har kontakt med utenfor din husstand (inkl. søsken, foreldre etc. som man ikke bor sammen med)
  3. Unngå samtaler/sosiale treff i små/tette rom som leilighet, pauserom etc.

Dersom man ønsker å være sosial med personer utenfor egen husstand, så er det best å gjøre det i store offentlige rom, som Lekedilla.

Men igjen… glem aldri…

Å holde minst 1 meters avstand! SPESIELT VENNER, FAMILIE og KOLLEGAER

Smittevern

Vi følger alle smittevernråd pålagt av myndighetene. Vi har i samarbeid med Miljøtilsynet gjennomgått smittevernrutiner og hatt inspeksjon i våre lokaler.

_________________

Referanser

CDC. “Coronavirus Disease 2019 (COVID-19).” Centers for Disease Control and Prevention, 11 Feb. 2020, www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/more/scientific-brief-sars-cov-2.html.

FAUSKO, LINE. “Overlege i Trondheim: Flere Smittet Ved å Ha Tatt På En Overflate.” Www.vg.No, 6 Nov. 2020, www.vg.no/nyheter/innenriks/i/aPPeGM/overlege-i-trondheim-flere-smittet-ved-aa-ha-tatt-paa-en-overflate. Accessed 8 Nov. 2020.

FHI. “Fakta Om Koronaviruset Og Sjukdommen.” Folkehelseinstituttet, www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta-og-kunnskap-om-covid-19/fakta-om-koronavirus-coronavirus-2019-ncov/?term=&h=1. Accessed 9 Nov. 2020.

Goldman, Emanuel. “Exaggerated Risk of Transmission of COVID-19 by Fomites.” The Lancet Infectious Diseases, July 2020, 10.1016/s1473-3099(20)30561-2.

Guarino, Ben, and Joel Achenbach. “Virus ‘Does Not Spread Easily’ from Contaminated Surfaces or Animals, Revised CDC Website States.” Washington Post, 21 May 2020, www.washingtonpost.com/health/2020/05/21/virus-does-not-spread-easily-contaminated-surfaces-or-animals-revised-cdc-website-states/. Accessed 9 Nov. 2020.

JOHANSEN, ØYSTEIN DAVID, et al. “17 Smittet På Oslo-Pub – Forventer Økte Smittetall.” Www.vg.No, 17 Nov. 2020, www.vg.no/nyheter/innenriks/i/KypMg7/17-smittet-paa-oslo-pub-forventer-oekte-smittetall. Accessed 19 Nov. 2020.

Jones, Nicholas R., et al. “Two Metres or One: What Is the Evidence for Physical Distancing in Covid-19?” BMJ, vol. 370, 25 Aug. 2020, www.bmj.com/content/370/bmj.m3223, 10.1136/bmj.m3223.

Klompas, Michael, et al. “Airborne Transmission of SARS-CoV-2.” JAMA, vol. 324, no. 5, 4 Aug. 2020, p. 441, 10.1001/jama.2020.12458.

Morawska, Lidia, et al. “How Can Airborne Transmission of COVID-19 Indoors Be Minimised?” Environment International, vol. 142, Sept. 2020, p. 105832, 10.1016/j.envint.2020.105832.

Oslo Kommune. “Statistikk for Oslo.” Oslo Kommune, www.oslo.kommune.no/koronavirus/statistikk-for-oslo/. Accessed 20 Nov. 2020.